Introduksjon
Risikoappen er å anse som et verktøy for kartlegging av brannobjekt og er derfor ikke å se som et fullverdig tilsyn. Den har til hensikt å peke på hvor forholdene er mest kritiske så man utfra innsamlet dokumentasjon kan prioritere sine tilsynsobjekt.
Spørsmålene som utgjør basen for kontrollene er faste for hver enkelt avdeling beroende på bygningsmasse. Disse er i all hovedsak basert på tekniske installasjoner i et byggverk snarere enn skjønnsmessige vurderinger av dokumentasjon og muntlige bekreftelser. Det finnes fremfor alt to hovedgrunner til dette:
Mest mulig begrensing av skjønn: Det vil ikke foreligge uklarheter rundt vurderingen av forholdene. En teknisk installasjon er enten der, eller ikke, og vil alltid ha en innvirkning på brannsikkerheten. Det vil derfor ikke foreligge vurderinger i forhold til den enkelte saksbehandlers kompetanse eller erfaringer.
Målinger: Det er enklere å måle tekniske oppgraderinger over tid og konkret se hva som har blitt oppgradert.
Bakgrunn
Programmet «Risikoapp» tar utgangspunkt i rapporten –BSV-k– (BrandSkyddsVärdering-kulturbebyggelse)«Bedömning av brandskyddsvärdering ikulturbyggnader. Teoretisk bakgrund och praktiskt exempel» (2005) av Per Wikberg och Lars-Eric Johansson.
Denne rapport er utarbeidet utfra et behov i Visby å kartlegge brannrisikoen blant bevaringsverdig kulturbebyggelse samt planlegging av innsatser i disse for den lokale Brann- og redningsetaten.
Metoden som valgtes var basert på dette. Der forskjellige tekniske løsninger og branntekniske installasjoner i bygningsmassen vurderes utfra sin prosent av det vurderte totale brannvernet. Sluttresultatet vil bli en indeks som viser objektets branntekniske risikovurdering.
Det opprinneligere dokumentet tok for seg vurdering av 16 forskjellige komponenter i sin bedømming og vektet disse utfra en forhåndsbestemt prosent. Sluttresultatet vil då bli et nummer mellom 0-5, der brannvernet kan anses som bedre desto nærmere 5 resultatet kom.
Formålet med systemet er det samme som i den opprinnelige rapporten. Det er behov for karlegging av store objektsmasser og behov for prioritering av tilsyn på de mest brannteknisk svake objektene.
Denne vurdering skiller seg dog noe på enkelte punkter fra det opprinnelige dokumentet. Det brukes i hovedsak spørsmål som tar seg for tekniske installasjoner og byggets beskaffenhet. Det er derfor ikke behov for dokumentasjon og større skjønnsmessige vurderinger. Tanken er at forekomsten av en installasjon alltid veier tyngre en hvis den er fraværende. Ved tvil skal svarsalternativ «nei» alltid være utslagsgivende.
Dette betyr at appen kan brukes av personer med varierende faglig bakgrunn, samt at statistikk og oppfølging blir lett målbar. Poengsystemet i appen går fra 0-100 istedenfor 0-5.
Hver bygningstype har sitt unike oppsett spørsmål som er relevant for den spesifikke bygningsmassen. Dette medfører at risikoscore mellom gruppene ikke er målbar, men vil generere et mer korrekt bilde av virkeligheten siden oppfølging og tilsyn varierer.
Struktur
Den overliggende strukturen er som vist nedenfor
De forskjellige overskriftene kan forklares slik:
Det overordnede målet for brannsikkerhetsarbeidet
De to fokusområdene som inngår i vurderingene. Hvilken av de to som skal prioriteres må avgjøres av den enkelte gruppen som utformer spørsmålene. Det er for eksempel liten hensikt å prioritere personsikkerhet i en virksomhet hvor ingen er tilstede/ansatt. Spørsmålene må da rettes mot eiendommen som teknisk struktur. En omvendt situasjon oppstår følgelig når liv skal prioriteres. De fleste skjemaene vil inneholde en blanding av de to delmålene.
Hvordan skal vårt valgte fokus oppnås? Hva skal vi prioritere?
De komponenter som ivaretar våre strategier.
Praktisk gjennomføring
Når man har bestemt seg for fokusområde(ne) og strategier skal spørsmålene utformes. Generelt bør det legges vekt på tekniske installasjoner i et byggverk, for eksempel forekomsten av sprinkleranlegg, brannalarmanlegg, bredde på rømningsvei eller lignende. Fordelen med slike spørsmål er at de er lite foranderlige og kan måles over tid og er mer uavhengige av hvem som utfører vurderingen.
Velger man å utforme spørsmål som omhandler det organisatoriske brannvernet må kriteriene for vurderingen fastsettes i spørsmålene, slik at to eller fler personer med ulik bakgrunn vil gjøre en lik bedømming.
Det ses som fordelaktig å ikke utforme flere enn 10-15 spørsmål per skjema, da et stort antall spørsmål vil gi en mindre statistisk spredning når skjemaene skal evalueres. Mer om dette under «Evaluering».
Når spørsmålene er utformet, skal de gis en vekt (Hvor mye, i %, er spørsmålet verdt for den totale brannsikkerheten.) Total vekt er 100% fordelt på valgfrie underrubrikker.
Vekt kan settes fritt under de forskjellige rubrikkene. Det er anbefalt å holde spørsmålene innen sin respektive kategori, men ikke et absolutt krav. Dette må avgjøres av hvilket fokus man har valgt under «delmål».
Eksempler
Et eksempel på hvordan et ferdig utformet skjema kan se ut:
Man vil ha muligheten å svare på spørsmålene mellom 0-5 der 5 er Ja/best og 0 er Nei/Savnes. Det må fremkomme i spørsmålene hvor på den øvrige skalaen de forskjellige kriteriene for poengsettingen skal havne da det finnes mulighet å legge in variabler under de enkelte spørsmålene:
Eksempel:
Manuelt slokkeutstyr utplassert (12 p)
Ja, 6 kg pulver (x 5)
Ja, 2 kg pulver (x 3)
Ja, 6 liter skum (x 2)
Nei (x 0)
Det er ikke behov for å fylle ut alle seksmulige kriterier, kun minimumsantallet to. Systemet vil, ved flervalgsspørsmål, regne med den gitte verdien. Eksempelvis:
Spørsmål: Manuelt slokkeutstyr utplassert (12 p)
Svar: Ja, 2 kg pulver
Altså:12 x 3 = 36 (istedenfor 12 x 5/12 x 0). Summen vil regnes ut i relasjon til resten av spørsmålene og vil m.a.o. ikke gi svaret 36 eller 60 i den totale summen. Systemet vil isteden regne seg frem til prosentsatsen av det totale brannvernet for disse spørsmålene basert på valget. (Totalsummen av svarene / 5) Eksempel følger:
I backend vil det i praksis se slik ut når et spørsmål skal utformes:
«Nei» er altså lik verdi 0, og «Ja» er lik 5 med 1-4 derimellom.
Evaluering
Når spørsmålene er utformet og poengene satt, skal de evalueres for å sikkerstille relevans og statistisk spredning. Den enkleste måten å gjøre dette på er å stille spørsmålene opp mot allerede kjente objekter og deretter jamføre poengsummen mot faktiske forhold. Dersom dette gjøres opp mot et relevant antall kjente objekter, vil man kunne få fram statistikk som viser hvor i de forskjellige poenggruppene objektene befinner seg og da avgjøre om man må forandre eller justere sine spørsmål og/eller vektprosenten. Dette arbeid gjøres lettest i Excel.
Det anbefales at testene gjøres av personer med forskjellig faglig bakgrunn og at deltakerne får gi synspunkter på spørsmålene. Informasjonen bør tas til etterretning da forandring av spørsmålene etter at skjemaene er tatt i bruk vil være noe problematisk uten en forandring av gruppens interne rutiner.
Eksempel på evaluering av skjema:
Her ser vi at en veldig stor del av objektene er «røde» d.v.s faller mellom 0-25 i poengsum. Jo lavere poeng, desto høyere risiko. Dersom vi ønsker å få ned tallet på dette må forandringer gjøres i enten antall spørsmål (enklest) eller større spreding av vekttalene.
Dersom det ved vurderingen «i felt» foreligger tvil om hvorvidt en installasjon/dokumentasjon er tilstrekkelig eller fungerende, skal svaret i utgangspunktet være negativt. Dette vil gi noe variasjon i indeks, men vil samtidig sikkerstille at viktige element av brannsikkerheten ikke forringes.
Andre spørsmål
Har du ytterligere spørsmål? Tag kontakt med alexander@risikoapp.no